Krølle flyttet, som nevnt i en tidligere bloggpost, til venninnen min Jannie for cirka ett år siden. Da sønnen Kim Krølle Junior, stort sett kalt Junior, ble gammel nok til å flytte til nytt hjem, flyttet han etter faren bort til Jannie. Det gikk veldig fint med hennes to marsvin, Birger og Roger, sammen med Krølle og Jr i starten, men da Jr ble kjønnsmoden gikk det galt. Kort fortalt begynte de å sloss og hun endte opp med å ha de i to bur, noe Jannie ikke ville samtidig som de så ut til å ikke trives med denne avdelingen. Så nå for noen uker siden kom de tilbake til meg. Jeg har større burplass og muligheter til å sette de sammen med jenter. Så jeg lot Krølle og Jr gå sammen med Alvin, Evita og Baileys.

Buret:

Junior spiser av samme måtskål som Baileys og Evita: 

Det gikk fint helt til jeg fant Krølle under buret i stedet for inni, og det er en halv meter ned til gulvet! Han hadde ikke noe skader, annet enn sår på kroppen. Det samme hadde Alvin på ryggen, så jeg fant ut at her var det noen som hadde sloss, selv om det så ut til å gå bra. Jr hadde også blitt skamklipt av noen, mistenker jentene siden de sier i fra om noen tråkker i veien for de. Så nå er Krølle og Jr i en del av buret, mens Alvin, Evita og Baileys er i den andre delen. Krølle, Jr og Alvin er alle kastrerte, så derfor de kan stå med jentene, men det gikk jo ikke helt som jeg hadde håpt. Jr er en skikkelig ypper, så jentene fikk antakeligvis nok.

Alvin:

Krølle:

Det gikk ikke helt som planlagt, men nå er i hvert fall super-Krølle tilbake. Han er et marsvin for seg selv. Over hodet ikke skremt, kommer susende bort for å få kos og bryr seg ikke om at kattene kommer for å hilse på. For så vidt gjør ikke de andre det heller lenger, de begynner å bli vant til Miley som til og med sover inni marsvinburet.

Variasjon er viktig for å få et lykkelig marsvin og noe så enkelt som en papirpose med høy kan gjøre dagen litt mer spennende.Etter hvert som de spiste opp høyet ble jo posen en fin ting å gå inn i, det er jo også gøy.

Ola er uten tvil det marsvinet som er mest trygg på oss, og det meste annet. Han vandrer rundt i leiligheten med den største selvfølgelighet, følger etter oss bort til boden med høy og kommer løpende om kjøleskapsdøra går opp. Vi kan ikke gjøre annet enn å gi han litt godt når han er så søt.

Han brøt seg ut av bingen en gang vi var borte og møtte oss i døra med høye marsvinhyl. Haha, det er nesten som å ha en hund.

Under forrige burvask satte jeg guttaboys i sofaen slik at de ikke skulle være i veien. Ola er en meget rar skapning. Han lå bare å så på meg med uttrykket «Er du ikke ferdig snart??» og da tålmodigheten tok slutt, hoppet han like godt ned fra sofaen og prøvde å komme seg inn i buret igjen. Dette skjer hver gang vi tar de ut av buret enten det er for å gjøre rent eller for å bygge noe. 
Batman og Connie tok det litt mer med ro, i hvert fall i starten.
De begynte etter hvert å utforske litt mer og klatret oppover sofaputene. Da de nådde toppen ble de plutselig uenige, noe som resulterte i at Connie datt ned på gulvet. Det gikk helt fint, men han ble litt forfjamset og lå bare bak puta resten av burvasktiden.

Jeg har begynt å lære Ola, Batman og Connie noen triks. Så langt har vi holdt på med «stå på to» og «forføttene i hånden min», Connie gjorde noen «gjennom tunnel» også. Foreløpig må de se/lukte godbitene før de gjør noe, men Ola er godt på vei til å gjøre triks uten.

De er veldig ivrige, som dere ser på bildet under.

Det tar nok ikke lang tid før de er like flinke som disse marsvinene:

Det er mange videoer av denne gjengen og det er imponerende hva de kan. Verd å ta en titt!