I dag kjøpte jeg nytt bur til marsvinene. Det er så stort som 140 x 70 cm. Det vil si en del mer i både lengde og bredde enn det største jeg har. Det beste var jo at jeg fikk dette flotte buret for bare 500,-, noe som passer min lommebok ypperlig. Det fulgte også med et trehus. Hun jeg kjøpte det av syns det ble for stort for to marsvin! Jeg valgte å ikke si noe, siden jeg var i gang med å gjøre et supert kjøp. Men etter min mening, så er det aldri noe som heter «for stort» når det gjelder dyrenes ønsker.
Selv har jeg tre stykker i et bur som er 120 x 55 cm. Det er litt på kanten, syns jeg, men siden de ofte får være i bingen sin som er mye større, så har det gått greit.
Det nye buret er i samme fargerike stil som det jeg har brukt til nå. Det passer bra, så kan Fia være der når småttisene melder sin ankomst.
Sånn ser det nye buret ut. Med to åpninger på toppen og i front (Dette er ikke mitt bilde).
Alvin og Fia kom til meg i et bur på 100 x 43 cm. Etter en ukes tid fikk de flytte inn i et på 120 x 55 cm og det ble de jublende glade for. Tenk for en jubel det blir når jeg setter de inn i dette som er enda større!
Jeg er veldig enig med deg i at det ikke er noe som heter «for stort». Jeg vil tørre å påstå at flesteparten av burdyr-eiere i Norge bruker alt, alt for små bur til dyrene sine. En trist trend.
Ja, det er dessverre sånn. I og med at det produseres små bur, som også selgerne sier passer, så velger jo kjøper det siden det er billigere og tar mye mindre plass enn et skikkelig bur.
Og så har vi uvitenheten om dyrenes behov.